Colpo

No hadde eg skreve ei stund på nåke som bare utvikla seg til ei dårligare og dårligare historie som viste seg å ikkje ha nåken ende, så eg begynne på nytt :)





Sarah var 16, og mer eller mindre "leder" i gjengen. Hun var den tøffeste. Den som hadde vert på flest fester, hadde flest tattoveringer og flest piercinger. Dessuten var hun den som var mest utadvent og tøff på samme tid. Hun sa det hun ville til hvem hun ville; foreldrene sine, foreldrene til ande, lærere, naboen, dama i kassa på coopen og generelt alle over 40.


Så var det Tim. Tim var 17 og syns ukene gikk langsomt mot 18-årsdagen hans, da han skulle flytte bort fra fosterfamilien sin og ut på hybel på flekken. Dette var tredje settet med forsterforeldre Tim hadde hatt i løpet av ett år. Og heldigvis hadde ingen av dem bodd så langt unna at vi hadde mistet kontakten.

Så var det meg, Arny. Du leste rett, ARNY! Av alle navn i hele verden måtte foreldrene mine velge det eldste og særeste av dem alle. Når jeg ble 18 skulle jeg skifte navn, på flekken!

Til noe moderne, og gjerne noe som sjokkerte foreldrene mine og gjorde at de aldri ville rope på meg i en folkemengde igjen. Rosa, kanskje. Kanskje jeg skulle slå SKIKKELIG til å skrive det med Z; Roza. Eller Jeanett Gabriella Victoria, og kreve at alle (unntatt Tim og Sarah, selvsagt, som allerede hadde gitt meg navnet; colpo) brukte alle tre navnene når de snakket til meg.

Hvorfor Colpo, tenker du nå?
Colpo er Italiensk og betyr "slag".
Sarah visste ting om meg som ingen andre visste, og Tim var bare snill.
Tim mente at han fikk et skikkelig "slag i magen" første gangen han møtte meg. Og at det slaget kom tilbake hver gang han møtte meg. "At du gir folk et slag i magen er positivt!".
Sarah visste den egentlige grunnen for hvorfor jeg ville bli kalt Colpo, og hun sa det ikke til noen. Har du merket det, forresten, at de som er mest ustabile er lettest å stole på? Og gjerne fortelle ting som du ikke forteller til noen andre? Sånn er det hvertfall på meg.
Visst jeg drar på fest og møter en fyr som jeg vet at jeg aldri kommer til å møte igjen, så forteller jeg ham alt. Absolut alt.
Mer om meg, kanskje? Heter som sagt Arny, og har vokst opp i en bra twisted familie. Skikkelig freakshow hele gjengen egentlig. Kirkegjengere så det holder er de også, utenom søstra mi som har konvertert fra kristen til jøde.. Og som om ikke det var nok, skal hun gifte seg med en muslim neste sommer, så jeg regner med hun konverterer igjen.
Først trodde jeg at hele denne konverteringa bare var noe hun gjorde for å irritere mamma og pappa, men det viste seg at det var noe hun ville. Sterkt. Og hun ble respektert som jøde, til og med i vår superkristne, prefeksjonerende, tradisjonelle, kjedelige og gammeldagse familie. (Noe jeg aldri trodde skulle skje..)
men slapp av, jeg har ikke tenkt å hive meg på denne religionsbølgen. Neeeis, jeg tror på det jeg vil. Og mesteparten finner man i flaska i helgene sammen med Tim og Sarah.
Det tror jeg på. Evig vennskap og bra fester, visst det teller?

Ellers er jeg like gammel som Sarah. Nesten. Det er 2 dager, 7 timer og 12 minutter mellom oss. Det vil si at jeg er 15. Blir 16 om to dager, ja.

Og da er det mange invitert på Sethaugen kan du tro!
Nei, hvem prøver vell jeg å lure?
Det er Sarah som har alle vennene. Det er hun som har invitert alle. Unntatt Tim, han fikk jeg invitere. Og Tim fikk invitere Ruben, foster-broren, som var like gammel som Tim.
Utrolig plagsom fyr, egentlig. Men litt etter litt ble han en del av gjengen. Uansett hvor mye vi prøvde å dumme han ut, og sperre han ute, så ble han det. Og om han ikke fikk komme i festen min kom Tim til å få bank av foster-faren sin. Ja, bank, bokstavelig talt.

Så kvelden nærmet seg, jeg og Tim skulle møtest på Sethaugen i god tid før resten av folket begynte å komme. Sethaugen var et stort hus med mange rom som vi ikke viste om, og som måtte låses av.
Tim rullet inn på tunet i en gammel Ford Sierra, som han arvet fra sin far. Sin biologiske far.
Han humpet ut av bilen med et blått øye, og gikk med armen som om han skulle ha den i fatle.
- Nå igjen? Sa jeg og ruslet bort for å se om det var verre enn det hadde vert før. Ca. samme.
- Ruben kommer ikke. Sa han å smilte.
- Yes! Highfive! Hånd i hånd rusla vi inn på Sethaugen, og etterhvert fylte lokalet seg med kjente og ukjente, venner og "fiender".
Og utover kvelden kom Sarah også. Hun hadde vert på vors hos Stig, så når jeg sier at hun var brisen tar jeg vell ikke hardt i.

Miljøet var tøft på Bømlo. Det var fest hver helg, og slåsskamper og amulanse. De fleste hadde rota seg borti politiet allerede som 15 åringer. Og man kunne vell aldri vite hvem man var venn med. Flere ganger hadde jeg opplevd at folk som Tim hadde banka på skolen hadde hoppa på meg og slått meg ned.

Men festen fortsatte. Foreldre ko, kjeftet på meg, tok med seg sønnen/datteren sin, og kjørte igjen. Eller, før de kjørte igjen ble de skjelt ut av Sarah. Hun holdt ikke tilbake noe, og det hendte vell så ofte at foreldre kjørte hjem igjen med ei skeiv tann eller neseblod.
Og etter dette fortsatte festen igjen. Helt til jeg ble med Tim ut for å ta en røyk, og jeg så en lilla Jaguar S-type Executive snike seg over bakketoppen. En sånn bil kunne man ikke ta feil av. Det var forster-faren til Tim.
Jeg sprang inn, fant Tim, og etter litt roting fant vi Sarah liggende oppå en gutt på gulvet i stua, og vi sprang ut bakveien. På vei rundt huset så vi forsterfaren til Tim gå inn på Sethaugen. Nå var det om å gjøre å komme seg unna så fort som mulig.
- Jeg kjører! Sa Tim, og bomma fire ganger på håndtaket på bildøra før han greide å åpne den.
- Glem det, jeg kjører! Sa jeg og tok nøklene. Jeg var kanskje ikke 17, men jeg var edru. Bare fortell meg hvordan jeg starter den, så greier jeg å svinge selv. Tim så tvilende på meg.
- Greit.
Tim instruerte meg, og jeg fikk rygga ut fra tunet. Jeg syntes jeg var pretty flink ettersom jeg aldri hadde kjørt bil før. Og hadde Tim vert edru hadde han aldri latt meg kjøre. Men det gjorde jeg altså, og det gikk fint!

- Gi på litt da! Sa Sarah fra baksetet.
- Hold kjeft Sarah! Tim snudde seg i setet og ble hengende der. Så spydde han, på Sarah.
- Æææææsj!
Jeg snudde meg for å se hva som skjedde, og dro med meg rattet.

En uke senere kunne du lese dødsannonsen til Tim. Noen dager etterpå kom min.
Så roet deg seg litt før historiene begynte å herje i avisene.
"Far jaget sønn til døden"
"Ble slått av far nyutskrevet fra sykehus"
"Tystet på fedre om barnemisshandling"

Sarah greide seg fint. Hun fortsatte som hun alltid hadde gjort, fant nye venner og nye fristelser. Hun fikk leve heler 21 år, da hun døde av narkotikamisbruk. Hun etterlot seg en sønn på 2 mnd.
Men jeg og Tim hadde det fint. Og vi gledet oss til å se Sarah igjen. Vi trodde på Evig Vennskap, og det skulle vi ha fra nå av..






baaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaad

Idag når eg kom heim ifra skulen gikk eg tur med Småen, åsså gikk eg inn til bestemor, og blei kjørt opp i Slåttebakkane til Sunniva. Der spiste vi, og laga, spaghetta, før vi satte oss i bilen å kjørte til stallen.
Ridetimane gikk greit, blablabla..
Eg orka ikkje å skrive meir no :)