Who doesn't long for someone to hold?

Då hadde Marita dratt igjen, og eg har fått tatt meg en liten formiddagslur. Trur eg var nødt til det visst eg skal orke peppes ikveld. Hørte pappa begyen å hinte til at han ville ha med Marita, men eg skjønne jo ho som skal på trening og heile pakka.. men, anyone? (:

Veit du ka eg lika? Eg lika at folk vise at dei sette pris på folk.. Og då tenke eg ikkje nødvendig vis på at Sunnvia må sei at ho elska meg ker gang ho ser meg, liksom :P Meir sånne "små gleda".
Sånn som istad, så snakka eg med Martin (Olai) på msn, åsså spurte han kordan formen var og kordan det gikk ogsånt. Det var veldig koselig, for eg og han snakka vanlig vis ikkje på msn. Så ja, sånne småting :) For, hadde han vert sjuk, så hadde eg sikkert spurt han på mandag eller tirsdag kordan det gikk. men det er sånn eg er, bare. Eg bryr meg. Og han er ikkje sånn. Eller, det kan jo hende at han bryr eg, men han gidde ikkje å henge seg opp i at eg er sjuk en elelr to daga liksom.. Men no viste han at han hadde fått med seg at eg var sjuk, og det syns eg var veldig koselig (A) For eg snakka ikkje så masse med Martin at det gjør nåke, egentlig.
Og veit du ka? Det er sååååååååååååå masse eg har lyst til å skrive her, men som eg ikkje gjør fordi at alt og alle har tilgang til den sida her. Eg vurdera å opprette en blogg som ingen veit om, og skrive akkurat det eg vil der.. Åsså lese den igjen om sånn 3746 år :)
Og når vi snakka om at alt og alle har tilgang, så begynte pappa å spørre tidligare idag om han kunne få sida til bloggen min. Eg bare fortsatte å skrive, og hoste. Åsså spurte han; Eller må du ha passord? Då bare nikka eg...
Herregud, han veit jo at man somregel ikkje må ha passord for å lese en blogg, men då skjønte han sikkert at han ikkje skulle stikke nesa si i den, hvertfall. Men det forundra meg ikkje om han endag komm å seie at han "tilfeldigs vis snubla" over den :P
No kom forresten Rolf inn døra med den nye dataen sin..Jess, pappa har kjøpt data til han. Toshiba laptop. Så no blir det sosialt her nede på Lindbøen kan du tru! :P
.. men eg har vell ingen grunn til å være misunnelig på han, har eg? eg meina, eg fikk jo keyboard :)

Idag fant eg ut, nok en gang at eg skal gjøre nåke spennande med livet mitt.
EG har lyst å .. EG veit ikkje. Oppleve masse som ingen andre oppleve! Og vi begynne med Tyrkia med Kristina Marie til sommeren, og Amerika til høsten.. Åsså kunne eg tenke meg nåke spennande til vinteren igjen. Tenkte ei stund på at det hadde vert spennande med Thailand tur, men eg trur eg sikta LITT for høgt då :P Men eg skal innrømme at det frista å melde seg på en sånn Bergans tur eller nåke i den dur :)
Treffe masse nye folk, på nye plassa.. Det er det dreia seg om, egentlig.
Og eg trur det er det som gjør meg mest glad, å treffe nye folk, og bli glad i dei.. Tenk om eg kunne dratt til Washington å besøkt Mari då! ö
Nei, okei.. Det som gjør meg mest glad, det er å gjøre andre glad.. Trur eg :)
Så, vil eg virkelig bli dyrlege? Eg veit ikkje.. Men tenk om eg ikkje vil det! Eller, det er jo det eg vil. Drømmen er å jobeb med dyr, operere osv.. Men, visst det kjekkaste eg veit er å gjøre andre folk glad, så er det kanskje litt feil yrke?
Eg veit ikkje.. Eg begynte å tvile tidligare idag, og lure på om eg heller skulle ha satsa meir på musikken. Men hadde eg satsa på musikk hadde det vert så utrulig mass eeg måtte ha gitt opp!
Bare for å nevne to ting måtte det ha blitt pappa og Småen.. For når eg hadde vert heime hadde sikkert ikkje pappa vert heime. Og eg kunne ikkje tatt Småen med meg på Hybel på Firda, og mamma ville sikkert ikkje ha sotte igjen med alt ansvaret, sida han er meir eller mindre min hund.. Så då hadde vi vell omplassert han. Og, eg veit ikkje om eg kunne ha ofra det for 3 år på musikklinja? Hadde det ikkje vert for ditta mellom mamma og pappa, så hadde eg ikkje tvilt. Men eg kunne bare ikkje gjøre det mot mamma, det hadde vert helt forferdelig.
So det var den musikken, hvertfall..
Men av og til lure eg på om eg tenke litt for masse på mamma. La oss ssei at det komemr ei stemor inni bildet, langt inn i framtida. Kordan skal eg oppføre meg mot ho? Og, tenk om eg og ho blir bestmates, ka skjer med forholdet mellom meg og mamma då?

Men en ting er sikkert, og det er at musikk alltid vil være en STOR del av livet mitt. Og, visst det ikkje funka for meg å satse på musikk, så får eg vel heller bale med mitt i det små. Men.. TENK så kjekt det er å bli kjent for bra musikk då. Ofc er det alltid nåken som ikkje lika musikken din. Men dri i dei. En musikk-karriere hadde vert helt heaven. Men no skal eg helelr ikkje innbille meg at eg er friggin' spesiell..Men det er jo kjipt å ikkje satse, visst det kunne blitt nåke? For eg vil vise folk ka eg er god for!
Eg bare tenke høgt :)

Eg har altfor mange spørsmål, men no gjør det vondt i ribbeina når eg hosta, så eg legge meg nedpå litt :)