Hey, where did we go?

Ja, så vi parkerte på hotellet vedsidn av en svart wolksvagen(?), med en tilfeldighet. Og eg fant ut at det var bilen til Peter og dei. Eg er veldig glad for at vi parkerte der, for då visste eg ka eg hadde i vente. Så gikk vi opp trappene, og inn i det rommet der alle sammen var (fordi vi var over et kvarter for seine :P). Eg sendte ei melding til Sunniva H, som har tilbragt påska i Egypt, og når eg såg opp igjen såg eg på Peter, Peter på meg, eg såg over alle andre, alle andre såg på meg igjen, eg såg tilbake på Peter, som møtte blikket mitt før han såg i gulvet. Så var det stille før folk begynte å snakke igjen. Eg lure på kor lenge det skal være sånn, eg. For det er drittkjedelig.
Så fikk eg se ka Ola og Knut hadde fått i gave av forskjellige folk, åsså satte eg meg ned på et bord sammen med Mari og spiste litt kake. Vi snakka om folkehøgskule og onsdag.
Åsså kom mamma å joina oss, og det blei litt for masse folkehøgskulesnakk for min del, så eg meldte meg meir eller mindre ut av den samtalen og sendte meldinga til folk.
Så der satt vi no meir eller mindre heile ettermiddagen, og det var jo koselig. Det er litt kjedelig at Mari ikkje er heime oftare. Men ho begynte plutselig å snakke om at no var det bare 6 uke igjen av skuleåret hennas og sånt. Då blei eg nervøs, og måtte sjekke kalenderen for å se kor mange uke vi hadde igjen. Trur eg kom fram til 16. 16 uke. Det er alt for lite! Og det er ikkje nåke fleire feria eller nåken ting, så det komme sikekrt til å gå dritfort. Og det er vell ikkje meir enn 2-3 uke til vi begynne med dei første tentamenane.. Åsså bare balla det på seg. Det er helt forferdelig!
Off, jaja.. Vi skal no ha klasseturen først då! Og då skal eg og Vebbi ha med oss masse sjokolade, for det er den beste nattmaten nemlig :)
Off nei, framtida komme alt for fort..
Og framtida er bare ei rekke tilfeldige tilfeldigheta! Faen ta dissa tilfeldighetane!

Ka er tilfeldig, egentlig? Er tilfeldig nåke du ikkje hadde planlagt, eller er det nåke du ikkje hadde venta?
Eg vil sei at det er nåke du ikkje hadde planlagt. Men då blir det plutselig alt for mange tilfeldigheta. Du hadde kanskje ikkje planlagt å få ei innlevering, men du kan ikkje sei at det er helt tilfeldig at du får den. For det er jo nåken andre som har planlagt det.
Så, er tilfeldigheta nåke som verken du eller nåken andre har planlagt?
For eg vil sei at det var helt tilfeldig at vi parkerte vedsidn av Peter og dei sin bil uttafor hotellet, men mamma hadde jo planlagt det. Men ho planla det bare sånn 5 sekunda før ho gjorde det. Så var det, eller var det ikkje en tilfeldighet, sida ho planla det?
Er det tilfeldig at du går forbi ei hylle i butikken, sjøl om du hadde planlagt å gå den veien?
Er du klar over at livet ditt består av mange andre "sine" tilfeldigheta?

Det er mange som bygge heile livet sitt på tilfeldigheta. Tenk deg at du sitte å blar gjennom kanalane på Tv en kveld før du skal legge deg, og for en gangs skyld zappa innom nrk2. Og der gikk det et program, der det var et intervju om en fyr som jobba som fysioterapaut (Espen ;P ). Og det var helt tilfeldig at det var han dei intervjua han, for egentlig skulle dei snakke med en brannmann, men han blei sjuk, og då steppa broren til brannmannen inn (Som då var fysioterapaut). Og tenk deg, at du blir så "fasinert" av den intervjuet, at du bestemme deg for å bli fysipterapaut.
Tilfeldig eller veldig tilfeldig?
Skummelt...

Eg hata tilfeldigheta, trur eg. Det er alt for masse som er tilfeldig. For, når eg tenke over det, så er jo meir eller mindre alt tilfeldig?
Visst du går langt langt LANGT tilbake, så er det jo til og med tilfeldig at det var akkurat den sædcella som kom seg inn i egget (?... Ditta burde jo eg vite sida eg har vert oppe i muntli prøveeksamen n&m :P), og blei meg!

Eg syns det er rart at ordet "tilfeldig" kan bli brukt både når det gjelde at eg er meg, og at vi parkerte vedsidn av en svart bil tidligare idag.


Når eg gjør ting, så tenke eg ofte over om det nåken andre i verden som gjør det samme som meg, samtidig som at eg gjør det. Visst eg foreksempel skal ta nåke ut av kjøleskapet. Så lure eg på kor mange andre det er som gjør det samtidig som meg, og kor mange av dei som tar ut osten, eller smøret.. Det skulle eg gjerne likt å vite. Det hadde vert kult. Tenk om eg kunne ha ei sånn lita "klokke" på armen som viste kor mange som gjorde akkurat det samme som meg, helt samtidig.
Og kor mange trur du det var som skreiv KLOKKE akkurat samtidig som det eg gjorde?
Du vil kanskje sei at eg lide av tvangstanka. Eg vil sei at eg lika å tenke, og er en smule nysgjerrig.

Til slutt vil eg sei at, neste gang du ser et verdenskart eller en globus. På skulen eller biblioteket. Har du tenkt over at på det "bildet" er alle du nåken gang har hørt om, kjenne eller sett? Alle som nåken gang har levd var der. Alle forfedrene dine, og forfedrene deiras igjen. Alle dyre, -fugle og fiskearta du nåken gang har hørt om er der. Og alle forfedrene deiras og.
Og alt det på det kartet du har foran deg.. Og det kartet er bare en liten prikk av ka som fins uttafor jorda. Er du fortsatt i tvil om at det ikkje er nåken andre enn oss her?



Men det er klart at det svir :)